Om biogass

Biogass dannes når organisk materiale brytes ned av mikroorganismer uten tilgang på oksygen (luft). Dette kalles anaerob nedbryting. I naturen blir biogass dannet i myrer og andre våtmarksområder når døde planter og dyr nedbrytes. Man kan også produsere biogass ved en kontrollert nedbrytningsprosess (utråtning) av organisk avfall i et biogassanlegg.

I prinsippet kan alle typer organisk avfall utråtnes i en biogassreaktor, men noen typer avfall (som inneholder mye fett, proteiner og karbohydrater) avgir mer gass. Det organiske avfallet som skal utråtnes forbehandles slik at man får et substrat (bearbeidet “brun suppe”) som bakteriene greier å bryte ned (en nærmere oversikt over den bakterielle nedbrytingen finnes her). Forbehandling innebærer blant annet utsortering av uorganiske segmenter i avfallet (særlig organisk husholdningsavfall kan inneholde plastrester, metall, grus etc), og oppmaling av avfallet. Etter forbehandlingen blir substratet pumpet over i en lufttett råtnetank, der selve nedbrytingen skjer og biogassen oppstår. Dette kan ta 14-30 dager, avhengig av substrat og type biogassanlegg (industrielt eller gårdsanlegg). Biogassen samles i toppen av tanken, og tappes av etter hvert.

Det er flere fordeler med å behandle organisk avfall i et biogassanlegg. Biogassen består av ca 60 % metan (kjemisk formel CH4), som også er hovedbestanddelen i fossil naturgass. Biogass er en fleksibel energibærer som kan brukes til oppvarming, el.produksjon, kuldeproduksjon og matlaging. Biogass egner seg godt å legges i rør og kan dermed transporteres over lengre avstander. Bruker man biogassen som drivstoff, erstatter man tilsvarende mengde fossilt brensel (bensin, diesel), og får således en klimagevinst, i tillegg til at man kun får utslipp av vanndamp og CO2. Forbrenningsmotorer kan enkelt ombygges til å gå på både gass og bensin/diesel, og det fins også egne gassmotorer som kun går på gass. Energipotensialet for biogass i Norge er ca 5 TWh, for Østfold 120 GWh.

Ved å brenne metan får man (foruten energi) ut vanndamp og CO2, og dette er med på å redusere den globale oppvarmingen. Metan bidrar nemlig til ca 21 ganger mer oppvarming av atmosfæren enn CO2. Matavfall blir i dag behandlet ved kompostering eller forbrenning, og man unngår metanutslipp. Klimautslipp fra gjødselkjellere er derimot en stor utfordring som kan løses ved å behandle husdyrgjødsla i et biogassanlegg. I tillegg til klimagevinsten, kan man også unngå tap av næringsstoffet nitrogen (man unngår ammoniakk-tap, NH3). Det er mulig å blande ulike organiske avfallsfraksjoner og samråtne disse for å få et høyere biogassutbytte.

Restproduktet (biorest, også kalt biogjødsel) etter utråtning er rikt på næringsstoffer, og bioresten kan føres tilbake til landbruket, slik at næringsstoffene holdes i kretsløpet. Ved å erstatte kunstgjødsel (som er energikrevende å produsere) med biorest, kan man også få en klimagevinst.

Se nærmere på de ulike stadiene i kretsløpet ved å klikke på feltene i figuren under.

 

Biogassanlegg bygges for å behandle våtorganisk avfall fra husholdninger, industri og landbruk.Ved å benytte en kombinasjon av mekaniske og biologiske prosesser brytes avfallet ned til en energirik biogass og en næringsrik biorest.

Les mer…

 

Husdyrgjødsel og annet organisk landbruksavfall er godt egnet til produksjon av biogass og biogjødsel. Tilsetning av for eksempel våtorganisk avfall fra husholdninger øker biogassproduksjonen vesentlig.

Les mer…

 

Kildesortert våtorganisk avfall fra husholdninger er godt egnet som substrat i et biogassanlegg. Våtorganisk avfall har relativt høyt biogasspotensiale sammenlignet med for eksempel gjødsel (omtrent 10 ganger så stort).

Les mer…

 

Næringsmiddelindustrien, storkjøkken, restauranter og lignende produserer årlig betydelige mengder matavfall som kan benyttes som substrat i et biogassanlegg.

Les mer…

 

Mange av Borgs busser, FREVARs driftsbiler og Fredrikstads renovasjonsbiler kjører på oppgradert biogass.

Les mer…

 

Bioresten er den massen som gjenstår når biogassen er produsert fra substratet.  Flytende biorest kan benyttes som gjødsel i landbruket i stedet for mineralgjødsel.

Les mer…

 

Bioresten er den massen som gjenstår når biogassen er produsert fra substratet. Avvannet biorest kan viderebehandles til jordforbedringsmiddel, for eksempel til hager og parkanlegg.

Les mer…

 

Slakteriavfall har en energirik sammensetning med et stort biogasspotensiale, enda større enn våtorganisk avfall fra husholdninger.

Les mer…

 

Forbehandling av våtorganisk avfall og slakteriavfall er nødvendig før det kan sendes til biogassproduksjon. Dette er for å skille ut fremmedlegemer og å gjøre massen mer homogen og finfordelt. Hygienisering er behandling av substratet for å fjerne eventuell smitte.

Les mer…

 

Slam fra kloakkrenseanlegg har et bra biogasspotensiale, men det er begrensninger i hva bioresten kan brukes til på grunn av visse forurensningskomponenter.

Les mer…

 

Biogassen har et metaninnhold på over 60% når den kommer ut av anlegget. Den kan brukes til å produsere varmtvann og elektrisitet.

Les mer…

 

For å kunne utnytte biogassen til drivstoff for kjøretøyer (busser, lastebiler, taxi) må den renses og oppgraderes til >95% metan.

Les mer…

 

Oppgradert biogass kan distribueres til flere, strategisk plasserte gassfyllestasjoner i fylket, enten via rørledning eller komprimert i spesialcontainere på lastebil.

Les mer…

Freelance PHP Developer