Våtorganisk avfall, husholdinger

Kildesortert våtorganisk avfall fra husholdninger er godt egnet som substrat i et biogassanlegg. Våtorganisk avfall har relativt høyt biogasspotensiale sammenlignet med for eksempel gjødsel (omtrent 10 ganger så stort).Før våtorganisk avfall kan brukes som substrat, er det nødvendig med forbehandling. Dette er for å sikre at massen har en egnet konsistens. Det er dessuten alltid en fare for at det er andre avfallstyper i kildesortert avfall, og dette må fjernes for at det ikke skal skape problemer i biogassanlegget.

Aktører

Våtorganisk husholdningsavfall samles inn gjennom returordninger i den enkelte kommune. Noen steder har man gått sammen om avfallsbehandlingen i interkommunale selskap (IKS), som IØR IKS (Indre Østfold Renovasjon). Det kastes over 30.000 tonn matavfall fra private husholdninger i Østfold hvert år, og dette har et teoretisk energiinnhold på ca 39 GWh.

Per i dag er det bare husholdninger under IØR IKS ( bestående av de 7 kommunene Hobøl, Spydeberg, Askim, Skiptvet, Eidsberg, Marker og Trøgstad) og Halden som sorterer ut organisk avfall frå husholdninger. Om man ser bort fra hageavfall, samles det inn ca 3500 tonn matavfall totalt. For de øvrige kommunene går det organiske avfallet fra private husholdninger til forbrenning i lag med restavfallet. Storhusholdninger (restauranter, sykehjem og andre institutsjoner) leverer noe organisk avfall til behandling (kompostering). I praksis vil man ikke kunne utnytte energien i alt avfallet, da det er lite realistisk å samle inn 100% gjennom kildesortering. Noe matavfall vil dessuten gå bort i forbehandlingsprosessen. Noen kommuner (som MOVAR – Moss, Rygge, Råde, Våler) har dessuten planer om å levere organisk avfall til anlegg i Akershus (Follo Ren). Realistisk energiutnyttelse vil i så fall være 20-25 GWh.

Comments are closed.

Freelance PHP Developer