Om prosjektet

Det er dokumentert et ressurspotensial for biogass fra gjødsel og våtorganisk avfall på minst 120 GWh per år i Østfold. I tillegg kan det være et betydelig potensial for å utnytte biogassressurser i slam fra offentlige og private renseanlegg. Noen studier viser til et totalt teoretisk potensial på over 200 GWh. Gjennom oppgradering av biogassen til drivstoff kan dette brukes til å forsyne tungtransport og bussvirksomhet i fylket (120 GWh tilsvarer energien i 12 millioner liter diesel, og kan drifte ca 750 busser per år).

Produksjon og bruk av biogass i Østfold vil kunne gi et betydelig bidrag til å realisere både avfalls-, fornybar energi- og klimamålene i regionen. Bruk av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall til produksjon av biogass kan redusere klimagassutslippene i fylket med mer enn 30000 tonn CO2-ekvivalenter [1] per år, noe som tilsvarer CO2-utslippet fra ca 1700 personbiler. Behandling av husdyrgjødsel er spesielt klimanyttig, da man reduserer utslipp av metan, som er en 21 ganger sterkere klimagass enn CO2. Samtidig vil en høste betydelige helsegevinster gjennom reduserte partikkelutslipp (svevestøv, NOx) og redusert støy lokalt (målinger viser at gassmotorer støyer mindre enn dieselmotorer) dersom biogassen brukes til drivstoff. Ved behandling av husdyrgjødsel i biogassanlegg har man også mulighet til å forbedre utnyttelsen av næringsstoffene i gjødselet, noe som betyr lavere miljøbelastning (mindre avrenning) til fylkets elver og vassdrag. I tillegg vil biogassproduksjon kunne styrke verdiskapingen innenfor landbruket, avfalls- og gjenvinningssektoren og andre næringer i Østfold.

Hovedmålet for prosjektet Biogass Østfold 2015 er å bidra til å realisere potensialet som ligger i en bærekraftig utnyttelse av ressursene i gjødsel og våtorganisk avfall i Østfold. Dette vil gjøres ved å samle alle aktuelle aktører fra landbruket, avfallsbransjen, kommunene og biogassbransjen i nettverk (se Fig.1), og deretter bidra med kunnskapsbygging og legge til rette for samarbeid på tvers av nettverkene. Figuren viser et eksempel med 4 nettverk. Disse er senere justert noe, se ”Nettverkene”.

Fig.1: Samarbeid både innad i og på tvers av nettverkene er en viktig forutsetning for en fruktbar og bærekraftig utnyttelse av organisk avfall og gjødsel i Østfold.

Biogass Østfold 2015 er et resultat av et politisk initiativ fra fylkestinget i Østfold og nettverksarbeidet som er gjennomført i regi av Gjenvinning Østfold i samarbeid med Østfoldforskning, som del av VRI Østfold (Virkemidler for Regional forskning, utvikling og Innovasjon). Østfold fylkeskommune (Østfold FK) står som prosjekteier på vegne av et regionalt partnerskap, der hver partner har en representant i styringsgruppen. Styringsgruppen ble i 2010-2011 ledet av Joakim Sveli fra Østfold FK. Etter 2012 ledes den av Hilde Brandsrud fra Østfold FK. Prosjektleder har i perioden 2010-2013 vært Per Even Vidnes (se ”Nettverkene”). Østfold FK og Fylkesmannen i Østfold har stått for hovedfinansieringen av prosjektet. Man tar sikte på at innen 2020 skal en størst mulig andel av ressurspotensialet være utnyttet. Innen 2015 skal nødvendige rammeverk som muliggjør utnyttelse være på plass. Dette inkluderer blant annet at:

  • Alle aktører (kommuner, næringsmiddelprodusenter, storhusholdninger, dagligvareforretninger etc) har etablert en plan for utnyttelse av våtorganisk avfall
  • Nødvendig innsamling, mottak og forbehandlingsanlegg for alle typer våtorganisk avfall er planlagt eller etablert
  • Alle biogassressurser (råstofftilgangen) er vurdert og kartlagt, slam inkludert
  • Biogassanlegg som utnytter husdyrgjødsel er planlagt eller etablert
  • Det er avklart hvordan man best utnytter næringsstoffene i bioresten (digestatet) – dette inkluderer avtaler, transport og lagringssystem for at bioresten kan bli brukt som biogjødsel i landbruket
  • Man har vurdert potensialet for et større, industrielt biogassanlegg i Indre Østfold
  • Infrastruktur for distribusjon og bruk av biogass, herunder oppgraderingsanlegg er utredet og planlagt

Biogass Østfold 2015 vil være pådriver til å få på plass rammeverkene, og bistå de ulike aktørene med prosjektledelse og –koordinering, formidling til eksterne aktører, søknadsskriving med mer. Nettverkene er kjernen i prosjektet, og de vil være svært viktige premissgivere for hele prosjektets utforming, ved å legge til rette for en effektiv og konkret planlegging, etablering og framtidig drift.

[1] Ulike gasser bidrar til mer eller mindre oppvarming av atmosfæren enn CO2. Oppvarmingspotensialet for en gass måles i forhold til CO2 (CO2 er referansen for alle andre klimagasser), og enheten er CO2-ekvivalenter. Eksempel: Lystgass (N2O) er en gass som dannes naturlig ved gjødsling av jordbruksareal. Lystgassen bidrar med 310 ganger mer oppvarming enn CO2. En kg lystgass vil da tilsvare 310 kg CO2-ekvivalenter, det vil si at lystgass er en 310 ganger sterkere klimagass enn CO2.

Freelance PHP Developer